No når det brått blei vår, trengte eldstemann ei tynn hue som gjekk under sykkelhjelmen. Free Spirit Hat som veslebror fekk i fjor, er heilt perfekt sidan den er strikka i tynt garn og i tillegg er ei morsom hue.
Nøsteguten er ikkje like glad i sterke farger som broren, så han gjekk for duse blåtoner. Ein rest av fleirfarga Opal og resten av Regia Silk som eg brukte til Fuglemammas omslagsbody passa fint. Igjen blei det riller i starten.
Når storebror fekk hue, kom Snuppa og lurte på når det var hennar tur. Ho ville ha alle fargar fekk eg beskjed om. Eit restenøste av Opal med lange fargeskift blei funnen fram, og fargerikt blei det. Sidan fargeskifta måtte passe med omgangane måtte eg kutte garnet for kvart parti, og på slutten gjekk eg tom for garn og måtte spleise inn igjen nokre av dei små restane eg hadde kutta av. Altså tok det omtrent like lang tid å feste alle ender som det tok å strikke hua. Men kva gjer det når Snuppa meiner ho har verdas finaste hue og snillaste mamma?
På bilete ser du forresten såvidt Tøysetoppen som eg strikka ifjor.
– Nøstet –
Legg att eit svar