Feeds:
Innlegg
Kommentarar

Archive for the ‘Språk’ Category

Haustdikt

Foto lånt frå Google Earth c alfredschaffer

Olav Aukrust (1883–1929) er ein av våre store diktarar, og språket i dikta hans er som musikk. Somme av dikta hans er litt vanskeleg tilgjengelege for oss som ikkje har studert nordisk, men ikkje alle.

Eit av dikta eg likar aller best, er «Gråt». Bruken av vokalar og s-ar gjer at eg fysisk kjenner korleis hausten sildrar og susar kaldt gjennom heile sjela.

Legg òg merke til verbet «grøte» i første linje. Det er det same som vi finn som adjektiv i uttrykket «grøtet stemme», og er ei kausativform av substantivet «gråt». Det tyder altså «få til å gråte». Kausativ kan vi av og til lage ved å sette inn infikset n i verb, som i open­–opne (få til å vere open), eller ved vokalskifte, som i ligge – legge (få til å ligge).

GRÅT

Kva er å gjera ved at saknad grøter
mi sorg, når det som her meg einast møter,
er visne blad på desse våte berg!
No herjar hausten gjenom heile skogen,
no er det hustre her og haust i hugen,
og saknad syg igjenom mod og merg.

Kva er å gjera ved at straumen krusar
si grøne gåte, medan vinden susar
og kviskrar namnet ditt ved dag og natt!
Her sat me ofte, her ved klåre straumen, –
no sit eg einsleg att og frys i draumen
um det som var og aldri meir kjem att.

Her sat eg hjarteglad og skolv og venta,
her gjekk eg kløkt og var den sæle gjenta
i ljuve armen din den ljose vår.
Å, berg og himlar og djupe dalar –
kva er å gjera ved at steinan» talar,
du kjem imot meg her, kvar helst eg går!

Kva er å gjera, å, kva skal eg gjera
ved den sorg og saknad som eg fekk å bera, –
ved dei minne mange som brenn aldri ut!
Eg græt meg glad for den eg aldri gløymer,
å, stjerne, lys for den mitt hjarta gøymer,
Gud signe, signe deg, min hjartans gut!

Olav Aukrust

Snella

Reklame

Read Full Post »

Færøyane

Like vilt og vakkert som på Island er det på Færøyane.

Hestur og Koltur

Kyrkjebøur

Det typiske ullgarnet er stivare og tynnare enn islandsgarnet (for å generalisere litt), men fargane er like spektakulære som fargane på husa i Tórshavn!

Og språket er like flott som islandsk, men eg synest det er  litt lettare å lese. Det er iallfall ingen tvil om kva dei vil formidle på garnbutikken:

Eg smelta òg då eg såg dette skiltet:

Burturkast! Det seglar rett inn på lista over yndlingsord.

Snella

Read Full Post »

Eg er glad i språk, helst godt språk. Eg likar både engelsk og norsk, og eg blir glad når eg høyrer gode norske ord for engelske lånord.

Det hender at vi  klarer vi å finne verkeleg gode, norske ord som slår igjennom og går inn i daglegspråket. Døme på det er nakkesleng (for whiplash) og minnepinne (for memory stick) – eller hugsekjepp, som nokon seier med glimt i auget.

Halloween

Ordet «halloween» har vi lånt frå engelsk. Det engelske ordet er ei samandraging av «All Hallow Even». Den kvelden svarer til norsk «helgemessaftan» eller «allehelgensaftan»,
31. oktober. Høgtida var opphavleg til minne om heilagmenn og martyrar, og mange brukar denne tida til å minnast kjære som er gått bort.

Den halloweenfeiringa som har fått fotfeste også her hos oss, har opphav i gamle ritar som ikkje har med kyrkjelege tradisjonar å gjere. Derfor kan det kanskje passe å skille mellom halloween og allehelgensaftan/helgemessaftan på norsk.

Eit alternativ eg har høyrd, er «graskarafttan eller «graskarkveld» (Graskar må sjølvsagt ikkje forvekslast med «grasenkemann», eller kanskje det passar?  Tji-hi.)

Godteskrømt

Tradisjonelt går vi julebukk eller nyttårsbukk her i landet, men «graskarbukk» om dei skumle som rek i gatene denne kvelden, kling rart i øyra mine. Så høyrde eg nokon seie at dei skulle «gå godteskrømt». Det er jo glitrande!

Trick or treat

Her finst det mange norske variantar: «godteri eller fanteri», «trolleri eller godteri», «snask eller snusk» og «grøss eller godteri» – og «knask eller knep». Det siste stammar visstnok frå ei Donald Duck-omsetjing frå 60-åra.

Ja, og så har vi sjølvsagt Nemi-versjonen, «digg eller deng»:

Nemi av Lise Myhre

Snella

 

Read Full Post »

Island er kjent for å lage gode islandske ord i staden for å låne frå andre språk. Det ligg sjølvsagt ein medviten politikk bak dette, men eg har inntrykk av at det også er ein språkideologi som har generell oppslutning blant folk.

Eit døme er ordleddet –stjóri, som tyder ʻ-styrar’. Det finn vi til dømes i bílstjóri (sjåfør) og leikstjóri (teaterregissør).  Heilt logiske, ikkje sant?

Sjølv eg er glad i vakre kjolar og fall pladask for ordet «samkvæmiskjolar» Samkvemskjolar! Eg har forresten lært at æ blir uttala /ai/ på islandsk, og at ó er ein diftong, så det heiter noko slikt som /samkvaimiskjåolar/.

Eg fall sjølvsagt også for innhaldet i butikken. Aua lommeboka, men eg er klar for selskap når som helst!

Eit anna fint ord er Bílahús:

Soleklart og intuitivt forståeleg!

Snella

Read Full Post »

Dei islandske koftene er herlege – sjarmerande grove og nesten litt naive i uttrykket. Sist eg var på Island, kjøpte eg jakker til meg sjølv og Herr Fiks, og denne gongen hadde eg med ny bestilling.

Lopi-garna er unike, og også no kom eg heim med kofferten full av ulike typar og fargar og berre éin plan, nemleg vest i Létt lopi. Mønsteret er gratis og lett å tilpasse eigne ønske. Her er resultatet:

Islandsvest i Létt lopi

Islandsvest i Létt lopi

Eg ville at vesten skulle vere litt ettersittande og tøyeleg, så eg valte å strikke den som vrangbord med fire rette og éin vrang. Og eg ville ha den godt ned på hoftene, så eg lagde den ekstra lang.

Mønsterdetalj på islandsvest

Og så strikka eg eit rundt band med perler i endane til belte. Knyter eg det litt over livet, skapar eg ein optisk illusjon av ein veldreid figur (synest eg sjølv, då).

Belte til islandsvest

Tips: Runde band. Farmor lærte meg å strikke og hekle, og noko av det første eg lærte, var å strikke det ho kalte «runde band». Det er både pene og praktiske. Du legg opp tre eller fire masker og strikkar dei rett. *Så skyv du maskene frå venstre til høgre sida av pinnen, hentar garnet frå venstre side, strammar litt og strikkar rett igjen.* Gjenta frå * til * til snora er så lang du vil ha den.

Tips: Reis til Álafoss-utsalet i Mossfellsbær. Stort utval og alle typar Lopi-garn, massevis av kofter og vestar, huer, vottar, sokkar,skinnprodukt, lekker ulldesign, smykke laga av lokale designarar og flotte knappar. Prisane er lågare enn andre stader, og dei har sofa til ektemenn og fedre. Og det ligg på vegen til Þingvellir og geysirane, som du garantert skal til uansett.

Ja, og æ er diftongen /ai/ på islandsk, og dobbel l vert uttala som ein mellomting mellom /tl/ og /dl/. F og b er visst ikkje heilt f og b heller, men du skal sånn ca. til /Mossfetlspair/.

Snella

Read Full Post »

« Newer Posts