Om vi er aldri så begeistra for Marius, er det ein annan klassikar som ligg oss kystvestlendingar nærare om hjartet: Fanamønsteret.
Som lita hadde eg ei flott strikketante som ga meg Fanajakke, leggvarmarar og hue med enorm dusk. Settet var i raudt og kvitt, og eg var så uendeleg fin. Nøstet følgde det meste av strikkertrendar i barndommen, men akkurat Fanasett fekk ho dessverre aldri.
Med slik bakgrunn er det klart at sønene våre måtte få Fanasett. Fikslein sitt består av jakke med nostalginorske tinnknappar, knestrømpar og hue i motsette fargar som jakka. Settet er i kvitt og lys grått. Det gir ikkje så sterk kontrast, og eg synest det er veldig delikat til ein baby.
*

Fanajakke, strømpar og hue – og motvillig modell muta med pappas iPad
*
Nøsteguten fekk Fanagensar i beige og brunt, strikka av mormora.
*

Fanagenser
*
Gensaren blei først brukt to sesongar av Nøsteguten, og no har Klumpen brukt den heile denne vinteren. Den er prega av å ha blitt brukt, men ikkje verre enn at den nok blir tatt fram igjen til hausten sånn at Klumpen kan bruke den om den framleis er passeleg.
*

Fanahue
Hue blei det òg strikka. I motsetnad til Fikslein si hue har denne roseborda nedst og luseradene øvst.
Fargekombinasjonane i begge setta er diskré og minner om koftene slik vi kjenner dei frå gamle klassebilete frå 50-åra.
– Snella og Nøstet –
Read Full Post »